Over ser du årsaken til at jeg heller ufrivillig fikk ekstra kunnskap om norske tollregler for et par år siden (jepp! grensa er fortsatt på 200 lusne kroner for den som måtte lure..)
Min ultimate favoritt på tv gjennom tidene er den britiske serien “Cold Feet” (1998-2003). Den har alt du leter etter i en god serie! Gode historier, troverdighet og fremragende skuespillere lokker både fram latter og gråt hos meg som publikum. Konseptmessig er den veldig lik “Venner for livet”, men den er likevel utført på en annerledes og mer jordnær måte.
Vi følger seks unge mennesker, tre par, i slutten av tjue-begynnelsen av trettiårene i Manchester. Serien begynner med en introduksjon (i piloten) av hovedpersonene Adam og Rachel og hvordan de treffer hverandre. Adams bestevenn: Pete (og kona Jenny). Racehels bestevennine: Karen (og mannen David). Livet er ikke bare den daglige pinten på pub i vennskapelig lag, men er også preget av alkoholisme, barnløshet, utroskap og øvrige problem. Heldigvis finnes det fortsatt ting å le av.
Serien er både alvorlig og morsom samtidig. De gode replikkene kommer kjapt og det er vanskelig å ikke la seg sjarmere av Adams ordkunster. Til tross for at jeg er en svoren tilhenger av vennene i USA, føler jeg mer fellesskap til historiene som presenteres fra Manchester. “Venner for livet” svikter når det gjelder realisme og framstår som et glansbilde i forhold til “Cold Feet”, som klarer å ta livets utfordringer og portrettere dem på en mer realistisk måte som hvem som helst kan identifisere seg med.
Denne serien bør du sjekke ut:) Ingen over, ingen ved siden…
Stikkord: Cold Feet, kjærlighet, livet, Manchester, Venner for livet, vennskap
